Vaksinering og sånn

 

Da er faktisk våren kommet til gårds.... I går ble nemlig sauene som skal lamme vaksinert. Gjennom morsmelka så får de små lammene i seg de viktige antistoffer mot forskjellige sykdommer.

 

Sauene skal ha ny vaksine i slutten av mars.

 

Hos meg starter lammingen 16. april. Jeg er ikke så avansert at jeg har fostertelling på sauene, men ser fordelene med det. Du kan jo da fore sauene etter hvor mange lam de går med. Og jeg skal ha fri i fjorten dager.

Gleder meg.

 Jeg har satt opp døra slike at flesteparten av sauene kan ta seg en tur ut på lufting i det flotte været vi har her.

En kan si hva en vil om klimaendringen, men jammen er det kjekt med slikt vær og da....

 

Ha en fin dag.

Tid til ettertanke

Sitter å ser på forskjellige debatter rundt omkring på offentlige media, og blir fylt med tristhet over at bønder blir så ofte beskylt for å være delaktig i både utrydding av rovdyr og andre miljøulemper. Siste nå var at primærnæringene stod i bresjen for å skyte ned småfuglene... Slike beskyldinger blir for enkle.
Vet dere, jeg blir så utrolig lei meg når jeg leser slikt, og jeg synes det vitner om mobbing mot en spesiell gruppe i samfunnet.
Jeg må stille spørsmålet om det er ok å henge ut bønder, men ikke noen andre grupper uten å kunne dokumentere alle påstander som florerer, jeg bare spør? Heldigvis så har trenden for landbruket begynt å snu.
Takket være at det har vært fokusert på å leve i pakt med naturen... Nesten litt ironisk, ikke sant?

Helt enig i at vår fauna skal ha mangfold, og som økologiskskapbonde så har jeg stor tro på den økologiske runddansen.
Vi ser at fort at det blir galt når det blir for mye av noe, eller for lite.
Her hos meg så har jeg de siste årene lagt merke til at det har minka kraftig med sjøfugler... Vipe, skarv, ærfugler og til og med måken er det blitt mindre av..
Årsak er, tror jeg....havørn, og mink. Så klart kan det være andre ting som er medvirkende, men hovedsak så har det blitt for mye og for lite av forskjellige individ.
Mener at dette er virkningen av at det er for mye rovdyr av dette slaget... Eller?

Hilsen fra kjøkkenbordet.

Reisekiste

Gammel reisekiste

Jeg er så glad i å kombinere nytt og gammelt. Inne på kjøkkenet har jeg satt denne gamle reisekisten i et hjørne og satt noen halvgamle keramikk-krukker i en gruppe oppå kisten. Har ikke helt klart for meg hva krukkene ble brukt til, men helt sikkert oppbevaring av noe slag. Er så glad i kontraster mellom det nye og gamle. Blonde mot det gamle treet og de rustne beslagene. Nydelig.

Tør ikke å si noe om alder til kisten, men med tanke på hvor gammel den egentlig er så vil jeg mene at de drev med kvalitetsarbeid før i tiden, for den er like fin å se til bortsett fra hull i treverket etter mått.

Bakstetraug hører også med på et kjøkken

Disse tingene var helt vanlig å finne på bondegårdene rundt om. Jeg synes det er flott å ha disse tingene på kjøkkenet mitt. Gir meg en ro i sjelen, og samtidig gir det meg tanker om at det gikk å klare seg med mindre. I dag vasser vi i overflod. Lurer på hvor lenge vi kan gjøre det før vi igjen må lære oss å spinne garn av ull og lage mel av korn? Nei, nå blir jeg dyp.
Ønsker dere en fin søndag.

Gjøre selv

Snart er det mars, og jeg tenker på hagen, hva jeg skal plante og hvor. Når en blar rundt på nettet og i magasiner så blir en fristet av masse flotte anlegg, men alt koster. Når en er alene så har en slett ikke råd til å boltre seg med designerpotter og brolagte stier.

Fant disse ideene på nettet, og lånte bildene frekt for å illustrere hva jeg mener med at ikke alt behøver ikke å koste så masse. Eneste at en må beherske en motorsag (eller kjenne noen som kan) bruke en hammer og ha litt kreativ sans.

Som den gamle tømmerstokken ovenfor. Helt genialt å hule den ut og bruke den til blomsterpotte. Eneste jeg lurer på er hvordan en skal bli kvitt vannet. Den vil nok trutne etter hvert og plantene vil da drukne om en ikke kommer på noe lurt.

Skulpturen på det nederste bilde går å fikse selv. Finne to litt spesielle og grener av en viss tykkelse. Med passe mellomrom lager en små hyller som en kan plante klatreplanter i. Nydelig.

Gleder meg til våren.

Tilbake

Jeg er tilbake. Snart ett år eldre og fylt med skrekkblandet fryd over at jeg atter tar skrittet inn i bloggens verden, og publiserer min egen redigerte dagbok på nettet.
Jeg er fremdeles en stolt, singel og ivrig gårdbruker som kjenner gleden over å få gjøre noe kreativt, og meningsfylt arbeid som det er å drive gård.
 Jeg har utvidet besetningen på gården og satser på sau, men  kunne ikke motstå fristelsen til å kjøpe to kalver. Dessuten har det skjedd en del ting her på gården. Noen har dratt sin veg, og andre har kommet til. Jeg har nok forandret meg litt jeg også...

Mollå og Kjære Vene skulle være av rasen Herford, men...
 

Livets rett

Har noen gamle tønner og tre baljer som jeg bruker til å plante sommerblomster i. Synes at det er veldig flott når de bugner over at sommerblomster. I fjor kjøpte jeg inn masse stemor som jeg planta i tønnene.
I år satset jeg på marguritter og lobelia...

Tønnene er som jeg sa, gamle og litt glisne. Da jeg skulle se meg til så hadde stemorsblomster begynt å rote seg i sprekker på den største tønna.
En stund lurte jeg på å luke dem bort, men heldigvis lot jeg dem stå.

En slik nydelig og nøysom plante.  Trasset og viljen til å overleve imponerer meg. Vakre blomster i forskjellige farger og med artig mønster.

Håper at de også stikker ut til neste sommer. Synes det ble et artig blomsterarrangement.
Tenk på det... Nå er det faktisk høst, og vi må kanskje begynne å ta inn planter...
Synes ikke det er lenge siden det var lamming og våronn...
Ha en fin kveld :-)

Mystisk

Her om dagen gikk jeg meg på dette merket på en gammel furu. Krysset i stammen vistes tydelig og både oppe og nedenfor krysset er det laget to strek. Hva dette betyr aner jeg ikke.
Treet står helt nede ved sjøen så det er utelukket at treet er brukt til grensemerking.

Kanskje var noen for mange år siden ute på tur og hadde en tenkepause mens de stod ved berget og så utover sjøen. Samtidig som de fiklet med sin kniv...?

Regner med at furua var frisk da vedkommende satte sitt bumerke i stammen på den.
I dag er det bare spørsmål om tid før dette store treet går til bakken.
Oppover stammen er det også hull etter fugler som har bodd og lagret mat. Om det bare kunne fortelle historien...
Jeg er veldig nysgjerrig på om tegnet betyr noe, men regner ikke med at jeg noen gang får svar på denne gåten.

Men, det var litt artig å dele opplevelsen med flere.
Kanskje noen kjenner igjen merket?

Beite i fjæresteinene

Her er sauene endelig kommet ned på Nesset som jeg drev å gjerdet inn. Dere kan tro det er herlig å være ferdig, og vite at sauene kan kose seg på variert beite. 

Kvaliteten på bildene er så , som så.. Men velger å bruke dem likevel. :-)

Sauene mine er av rasen gammel norsk spelsau. Vet ikke om de er flinkere til å spise lyng og kratt enn andre sauer, men jeg velger å tro det.  

I området sauene beiter er det også en stort granfelt. Her vokser det ingen ting, men det gir godt med ly for både sol og vær. Sauene trives godt her inne. 

Kultur landskapspleie. Sauene er glad i kratt og kjerr. Osp, rogn og selje er saker. Dette lammet vet rå for å få tak i bladene. Hun bruker kroppen til rambukk, og bøyer ned grenene. På denne måten får hun tak i bladene. 

Litt dårlig bilde, men det viser lammet sin kreative måte for å få tak i blader på. 

Nam, nam 

Sauer er gode landskaps pleiere, og de sørger for å holde skogen i sjakk. En ser tydelig i områder hvor det ikke lenger beiter dyr at skogen tar innpå kulturbeiter og dyrka jord.
Norge holder rett og slett på å gro igjen.

Mer østrogen inn i landbruket

Landbruket er ikke lenger forbeholdt menn for heldigvis er det masse dyktige damer som i dag driver gård, enten alene eller sammen med mannen.
Nå er det ikke lenger et skjellsord å være bonde, og mange drømmer om det gode liv på landet. Kjempegreier. Jeg er opptatt av at kvinnelige bønder må bli mer synlig. Og vi må bli flinkere å sette vært preg på jordbruket.
I utgangspunktet ikke en stor sak, men jeg synes at mye av utstyret vi bønder bruker for å drive gården, og jorden er gørr kjedelige. Rødt, blått og grønt.

Jordnære og greie farger, men du og du så trist.

Kanskje et resultat av at at mye av landbruket er blitt formet av menn, og for menn.
Vi damer må kanskje ta inn over oss at vi flyttet ut av melkefjøsa og ut på karrièrestigen for en del år siden, og lot mennene pusle hjemme på gården.
I dag har landbruket i Norge en traktorpark mange av våre naboland kan misunne oss for.

Vi har et godt landbruk som er både er effektivt og bra, men jeg savner mer blonder og feminine former. Jeg savner utstyr som passer for damer og ikke minst kjeledresser som også passer til damer.

Vi skal ikke være så himla redd for å tørre å være jålete, bruke neglelakk og leppestift selv om vi skal spa talle, eller fli til kyrne.

Jeg vil ha glade feminine farger som jeg synes lyser opp dagen.

Jeg er en kvinne og bonde og jeg er stolt av å være begge deler.

Derfor har jeg nå lakkert rundballspydet i rosa. (første strøk)

Høyet i hus

Med den sommeren vi har hatt så vil jeg betegne høyonna som en suksess, og et lite mirakel... Med ustabilt og vått vær hadde jeg bange anelser angående årets høy-avling. Rett etter at månen var ny, og det ble meldt om fint vær tok jeg sjangsen.... Det viste seg at det skulle regne nesten like mye som det var sol. Kjørte vender så vannet skvatt.
Men, jeg klarte altså å få til tørt høy på 40 mål.
.
Heldig heten i år var mye vind som tørket raskt opp gresset den siste dagen. Og stor takk til presser som raskt var på pletten og balla inn høy i siste liten.
Etter at høyet var sikra har det så og si regnet hver dag....

Jeg har fine og forholdsvis flate enger som slås, så det er ganske så greit å sitte i traktoren og fundere over livet, mens en kjører frem og tilbake.

Kjøpte meg "ny" høy-vender i fjor, og det er en super investering.
Tørker gresset på bakken, og kjører over med vender helst to ganger om dagen. Ikke så enkelt å rekke når jeg skal på jobb, men stort sett har det holdt med å kjøre en gang hos meg.
Jeg kan rett og slett ikke å hesje... Kunne godt tenke meg å lært, men synes at driftsmetoden med tørking på bakken er lettest for meg.

Jeg leier folk til å presse høyet i baller. Fungerer veldig godt. Høyet blir pakket inn i 12 lag med plast og på denne måten holder det seg like fint som om det skulle ligge i høy stålet på låven.
I og med at jeg er alene så er denne metoden det beste for meg. Kanskje ikke den billigste, men høyet kommer i alle fall raskt i hus.
Og det kan være viktig poeng på disse trakter med mye ustabilt vær.


Til slutt ett lite hjertesukk... Hvorfor er det så himla vanskelig å melde vær som en kan stole på... ?

Neste slått blir vanlig rundballer. (heldigvis)

Lauving

Lauving er å sanke greiner av lauvtre, bunte dem sammen for å henge dem opp til tørk, og bruke det til dyrefôr. . 

Lauvet ble brukt til dyrefôr, når det på våren knep på med mat til dyra. Gjerne ble det sanket tang også ved kysten. I fjellbygdene sanket bøndene mose for å ha til dyra. 

Selje egnet seg best som dyrefôr til sau og hest. Lauvet ble gjerne sanket utpå sommeren. Da tørket det best, men det var også blitt mindre næring i lauvet. Jeg tar lauvet tidligere på året, men ser at det krever lengre tørking. 

Kvistene skjæres med kniv, sigd eller saks. Buntes sammen med en tynn kvist. 

Så henges det opp til tørk på en tørr, og luftig plass. 

Jeg liker å sanke seljen og bruke grenene til dyrefôr. Dyra liker den sorten best. Jeg har laget meg tradisjon på at dyra skal ha seg tørka selje på juleaften. Det er noe de setter stor pris på, og jeg kan love dere at lukten av tørka selje som sprer seg i fjøset er fantastisk. Høre på den knasende lyden når de gomler i seg tørre blader. Nesten som potetgull.
Anbefales. 

Hage og sånn

Potetåkeren min.... Pallerammer er en vindunderlig ting. Duk nederst, masse hestemøkk, blandet med vanlig jord og poff... så vokser poteter, kålrot, sukkererter og salat som bare det. 

På stabbursveggen vokser en hardfør klematis.. Den ble plantet av husfruen før meg... og jeg vet dessverre ikke navnet på den. Den blomstrer faktisk to ganger i året,har lyseblå blomster og klatrer villig oppover veggen. 

En kraftig busk, gamle roser og litt bjørnerot på østsiden av huset. 

Kvinnfolkarbeid?

Definisjonen Kvinnfolkarbeid kommer av og til opp.. Ikke helt sikker på hva som er hva? Av og til så tviler jeg sterkt på at det er kvinnfolkarbeid det jeg og mine venninner har bedrevet den siste tiden.
Altså.... så driver jeg altså å gjerde inn et langt nes til sauebeite... Skal ned med X antall impregnerte påler og 700 meter med netting.

(i dag er jeg så og si ferdig med å slå ned alle pålene og regner med at i løpet av morgendagen så har jeg fått strekt den siste biten med netting)

Jeg har hatt masse hjelp av gode venner, Mamma, og kjekke naboer innkalte til dugnad for å kjøre opp påler og streng med atv.

 (heldig)
Men det blir også en del arbeid alene.

Innrømmer at det har vært tøft og komme rett fra jobb, hive innpå et knekkebrød og ta på seg arbeidsantrekk og spasere bortover på Nesset.
Å strekke netting alene er en utfordring...

En del spekulering ble det.. men, jeg fikk en strålende ide.(om den er revolusjonerende er vel tvilsomt...)
 Nylig kjøpte jeg en båt vinsj... Den viste seg at den egnet seg meget godt til å stramme nettingen med. Jeg tredde et spett gjennom annenhver maske på nettingen. Bandt en stroppe oppe og nede og festet vinsj vaieren i reimen. Så var det bare å vinsje inn nettingen til den var stram nok.
Å slå inn krampene var som en lek.

Dermed er det herved bevist at det  ikke noen sak å være alene å stramme netting:-)

Jeg brukte trær til å feste båt vinsjen på. Så klart måtte de tåle at en strammet opp vaieren.

Og av og til var det på sin plass med en liten pause... Selv om løsningene er kjekk og grei kan en ikke komme bort fra at dette er tungt arbeid...
Bare bunten på 100 meter netting veier 59 kg... Og når det er en del skog og kratt blir det litt bønn og bannskap mellom or, og bjørk..

I vår hadde jeg uvurderlig hjelp av min kjære mamma, hun er nylig blitt pensjonist, men det hindret henne ikke i å slå ned impregnerte påler så det suste etter. Hvor mange hundre rundpåler det ble til slutt, aner jeg ikke, men jammen klarte vi på en dag å få ned nesten alle pålene på 500 meter.. (ca. 1,5 meter i mellom hver)
Jeg er heldig som har en slik mamma!

Ha en fin kveld.

Meditasjon

Å søke skogens ro, og høre gjøkens ko ko, som det står i sangen. Det er noe i det...

Å tusle ut, låse døren. Sette mobil på lydløs og gå.

Jeg liker best å gå uten mål og mening. Så ser en an hvor det bærer. Ofte havner jeg oppi seterveien, og på turen passerer jeg mange perler som gir ro i sinn og forplanter seg videre ned i mage. Det kaller jeg meditasjon, eller terapi.

Lukke øynene og bruke andre sanser.
Lukte og høre. Til og med kjenne små frø i vinden som krasjer inn i huden, og føle vinden som stryker deg lett over kinn. Stille forteller den at alt ordner seg..

Etter en slik tur, så føles alt så meget bedre. Små og store problemer er ordnet opp i, og jeg tar en trall. Kun til privat bruk:-)

Ha en fin kveld.

Frittgående høns

Mine høner får spankulere rundt i hagen, opp i blomsterbed, og jager katta. De kommer til og med inn om ytterdøra står oppe. Som belønning for friheten finner jeg to egg om dagen.
De får spankulere rundt når det er folk hjemme, og om natten blir de skysset inn.
Synes det er litt fint å ha dem her. Ikke sikker på om jeg synes det er like morsomt å se på alt de spiser,,, og forstår hvorfor eggeplommen er så gul.
Lucy er som vanlig verdens snilleste og godtar at de plukker litt på henne. Blir de for nærgående så rusler hun å legger seg ett annet sted.

Hønene er nok av en ubestemmelig rase, og alderen er helt umulig å si noe om, men de får bare gå her å kose seg. Artig å ha, og egg får jeg hver dag, så da så....
Så får en satse på at hverken rev, ørn eller hauk ser sitt snitt til få seg en hønemiddag...

Barfottrim

Nød lærer naken kvinne å spinne, heter det i ordtaket. Det gjelder også hestehover. Her hos meg er det rett og slett vanskelig å finne noen som kan, og tar på seg oppdrag med hovslaging og barfot-trim. Opp gjennom årene har jeg sett på mange som har stellet hover, og jeg har plukket opp en del tips.
For en tid tilbake stod jeg ovenfor et stort problem. Lange hestehover og 0 hovslager. Dette betydde at jeg bare måtte gjøre noe. Og slik startet det. I begynnelsen var jeg livredd for å ta for mye, men har lest, og spurt meg for. Nå klarer jeg det stor sett selv, men av og til må jeg leie inn en profesjonell til å ta en nøye stell av hovene.
Må bare presisere at jeg er ikke utlært.. og det er mye som jeg burde og må lære når det gjelder hestehover.
Men, mine hester går for det meste uten sko, og det fungerer veldig godt hos meg. Jeg kan faktisk finne på å sko når jeg ser behovet, så jeg er ikke "fanatisk" barfot-menneske.
Men, jeg ser helt klart at mange av hestene har det bedre uten sko, men det kreves faktisk mye arbeid å holde hesten barfot.
Nå er det mine ord... En villhest går flere mil om dagen, og på den måten klarer den å holde hoven passe lang. Den får en naturlig slitasje. Normalt må en hest som skos stelles fra hver 6. uke og alt ettersom. Mine hester må stelles, helst hver 4. uke.

Florence er flink og rolig når en steller hovene hennes. Jeg bruker hov-tang, kniv og en rasp. For det meste bruker jeg raspen til å raspe hovene og lager en "Mustang-roll" Da runder jeg hovene slik at de ikke skal flise seg så fort opp.

Her ser en så vidt at hun har fått en skade i hoven, og en sleng på den. ( ala Donald Duck) og jeg foresøker å reparere denne. Skaden kommer rett og slett av at jeg ikke har vært så flink som jeg burde til å ta etter hoven. Skjerpings!
Dessuten er denne jobben en fin trim, ikke bare for hesten. En blir både svett og får stiv rygg, men jeg synes det er verdt jobben. Å se fine hover er en fryd:-)

Synes at dette er veldig spennende, og kunne tenke meg å lære mer. Også å sko en hest.
Men, en ting om gangen. :)

Sau er ålreite dyr

Da kan sauene boltre seg på den grønne eng. Her har de masse mat og godt med ly. 

"Hva er det tro?" Søte små lam er så utrolig nysgjerrig på alt rundt seg. Små biller i gresset, smake på stein og jord og løpe sorgløst rundt. 

Inka. Denne sauen fikk jeg i bursdagsgave av min mamma Jeg er glad i pastell-farger. Og hver gang jeg har mulighet så kjøper jeg ting som går i disse fargene. Stor var lykken da jeg kom over klaver i rosa til sauene. I tillegg har jeg flagg som viser hvor mange lam sauen har med. Rosa for to, og lilla for ett.  

Inka med hennes to lam. I tillegg har to av ungsauen hengt seg på. Jeg har sau av rasen gammel norsk spælsau, men har også noe
sauer av rasen pels. 

Ungsauene er både nysgjerrige og litt barnslige rampete. 

Her er en annen sau som jeg kjøpte av en herlig venninne som bor i kommunen. Sauene som kommer fra henne er både snille og tillitsfulle. Tydelig at de kommer fra noen som har stellet godt med dyra sine.